Den forhatte restskatten!
Restskatt er ikke noe man liker bortsett fra kemneren og staten som ser sitt snitt til å få ekstra kroner inn i stats og kommunekassene i Norge. Uansett hvor lite man liker å få restskatt på skatteoppgjøret så er det ikke mye å gjøre noe med i de aller fleste tilfeller. Dog finnes det tilfeller hvor man kan få ettergitt restskatt eller få omgjort skatteoppgjøret men for de aller fleste av oss er det lite annet å gjøre enn å åpne lommeboken.
Hvorfor får man restskatt?
Mange lurer på hvorfor staten ikke kan sørge for å kreve inn den riktige skatten med en gang i forbindelse med skattetrekket på lønnen. Dette er faktisk noe skattekontoret prøver på så godt de kan men det vil alltid være noe avvik i de opplysningene som legges til grunn for beregningen av skattetrekket på skattekortet og det som faktisk er tilfellet.
Man kan få lavere eller høyrere lønn enn først antatt ogforhold som overtidsarbeid og andre ekstrainntekter er det også vanskelig å ta høyde for. På fradragssiden er det mange forhold som er vanskelig å anslå nøyaktig på forhånd. Rentefradrag er avhengig av restgjeld og rentens størrelse, begge noe som endrer seg i løpet av året uten at skattetrekket følger dette dersom skatteyter ikke selv tar initiativ til dette. Det samme gjelder de aller fleste fradrag, man har ikke den fulle oversikten før året er over og dette er fylt inn i skattemeldingen.
Skattekortet og forskuddsskatt som betales fortløpende i inntekståret er dermed bare et grovt anslag over hva skatteyter skal betale i skatt og for å unngå at for mange skal ende opp med restskatt så beregner faktisk skattekontoret litt for mye skatt i stedet for litt for lite skatt ut i fra de opplysningene de har tilgjengelig slik at skatteyter heller skal på penger igjen på skatten fremfor å måtte betale restskatt. Uansett hindrer dette ikke at svært mange nordmenn hvert eneste år ender opp å må betale den sure restskatten.